Mitt “Tantebarn” har mistet sin 19 årige datter før helgen…..så grusomt, trist og tragisk…
Denne skildringen av sorg er så beskrivende…akkurat sånn kjennes den ferske, nådeløse sorgen…
Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.
Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.
He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.
The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good
W H Auden.
Kommentarer
Kjære Hanne! Jeg føler virkelig med dere…. jeg har opplevd detsamme. Det virker så meningsløst at unga mennesker skal dø og sorgen er ubeskrivelig, selv om jeg synes du har lykkes bra i diktet Stop All The Clocks. Allikevel………. det måste være det verste som kan hende, det at foreldre mister et barn. Jeg tør ikke ens tenke tanken.
klem
Gullbrit
For de som sørger kan alt bare stoppe opp, “For nothing now can ever come to any good”. Slik kjennes det – lenge, til livet igjen tar fatt i oss. Veldig vakkert dikt!
En hilsen til Hanne og de som sørger:
DØDEN ER INGEN AVSKJED
av Erling Christie
Hvem sier de døde sover?
Hvem sier at dette var alt, eller at
det finnes en verden av større renhet
der de som forlot oss gikk inn
til evig skinnende ungdom?
Hit har vi fulgt deg
med vår avmektige mildhet
og trøstens hjelpeløst flakkende hender.
Hit har vi fulgt deg
med ord av den store uvirkelighet
som ingen klage kan gjennomtrenge.
Til vi igjen
gikk langsomt bort under trærne.
Sover du nu, eller gikk du
inn i de lysende stjernetåkers
frysende fjernhet
Dit våre ord, våre ytterste syner
aldri kan nå?
Barn, jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.
Uendelig nær er du alltid her
er de døde bestandig her og nu i evig lys over hverdagens skritt
på jorden.
En barndomsvenn døde for to år siden…hans kone leste Christies diktet i begravelsen hans…uforglemmelig vakkert.
Jo, jeg har jo selv mistet et barn…men i denne saken ligger det kansje et drap….dessverre:(
Et drap, å nei ..! Stakkars alle det angår!