Hans Børli (1918-89)

SELJEFLØYTA

av Hans Børli

Jeg gikk alltid
med tele under foten
i skjær av froststjerner.

Men knopper skalv
under skjell som frosten kysste.
Og vatn svarvet i isen,
svarvet gjennom skinnende skåler
som stjerner sank i.

Jeg maktet vandringa gjennom vintrene
fordi jeg ville skjære
ei fløyte av selje
og spille på den om våren.

-

Litt informasjon om Hans Børli her

Vist 45353 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

SUS I MYRULL

av Hans Børli

Livet er ikke alltid
et hesblesende kappløp med døden.

Livet er ikke bare
titusen strevsomme steg
mot smpå mål.

Nei, livet er rikt nok til
å være bare sus i myrull – -

Livet er rikt nok til
å glemme timene og brødet
og døden.

Men alle dissse flittige -
med lønningsposer og armbåndsur
og spisestue i lys bjørk … ?
De er så gjerrige på minuttene.

Ropet fra hjertene drukner
i larmen av stempler og stål.

Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.

Og ensomme fugler
seiler i sol,
seiler i sol og skriker —

TIL BARNET

av Hans Børli

Jeg spør i angst:
Hvorfor ble du mitt barn?

Du er for sart og yndig
for ei fattig stue
under vinterstjerner i norden.
Du kunne smilt fra silkehynder
i et gammelt slott.
Eller lekt mellom lotusblomster
i hagene rundt et indisk palass.

Ja, hvorfor ble du mitt barn?
Livet her
kan bare by deg
vintrer og fattigdom,
husmannskår og kulde.

Ansiktet ditt er så mjukt.
Det er som et stille spørsmål
som ennå ikke har fått svar.
Nei, som en blomst er det,
i timen før daggry.

Men livet her
krever harde hender
og sinn som tåler frost – -

Jeg spør i angst:
Hvorfor ble du mitt barn?
Men djupt i hjertet
takker jeg det godes Gud.

Jeg har sikkert sagt det før …men Børli er den aller største for meg…han føler jeg slektskap til..han levde og virket ikke så alt for langt herfra…og jeg beundrer han.forde han brukte sitt liv i sine dikt.At skogsarbeidern fra Eidsbergs skoger kunne fatte så mye…og ha en sånn klokskap slutter aldri å begeistre og forundre meg…. Det vill jeg så gjerne få til jeg også…finne min egen stemme…fra mitt liv…..så.kansje jeg i framtiden engang kan rekke han til anklene…:)

DYR

av Hans Børli

Jeg er dyret.
Jeg har ingen sjel som du,
men øynene mine
er vinduer inn til et hjerte
slik skaperen skapte det
den femte dag.

Jeg er dyret.
Jeg sier ingen ting.
Du kan sette meg i band,
du kan spenne meg for lasset,
du kan slå meg med pisken,
du kan kjæle meg med mjuke hender,
du kan se på meg bak burgitteret,
du kan jage meg i de store skogene -
men øynene mine vil alltid være
vinduer inn til et hjerte
slik skaperen skapte det
den femte dag.

Jeg er dyret.
Jeg sier ingen ting.

Ja Trine, Børli er litt av et forbilde som dikter! Jeg må langt på vei si meg enig med deg: Han er av de aller største! Lykke til med ditt, du er allerede kommet langt!

FABRIKKEN

av Hans Børli

Jeg hører ikke heime
på fabrikker.
Jeg er ikke venn
av stålet.

Maskinenes metalliske larm
vekker ingen gjenklang
i hjertet mitt.
Nei, den splintrer stillheten i meg -
som stein i speilglass.

Aksler og olje.
Balataremmers jag
under støvgrått reisverk
Menn med automatiske bevegelser
og drept ro i øynene -

alt fyller meg med angst,
alt jager meg mot skogene.

Stillhet
og linnèa i dogg
og logne vatn
med lommeskrik i vikene -
minnet om disse ting
kommer til meg under svinghjulene,
kommer til meg
med tause krav.

Jeg er ikke venn
av stålet.
Gjenferd av fedre
i tusen ledd
trår gjennom hjertet mitt
stier mot ødet og stillheten.

Ja, her var det jammen masse flotte dikt på en gang! Tror jeg bare nyter dem.

Det merkelige med slike fantastiske poeter som Børli (og Hamsun med mange fler) er at de ikke har noen formell utdannelse ut over folkeskolen. De har riktignok lest veldig mye på egen hånd og skaffet seg impulser og inspirasjon selv, men altså en høy utdannelse er ingen nødvendighet for å skape god kunst og gi noe av verdi til verden.

Louis Armstrong.

Gamle, milde Satchmo-
ansikt som hjulspor på sletten,
som muld og morild.

Sår på leppene.
Blod på munnstykket av messing. Alltid
raser solstormen
i dine lungers kløftede tre. Alltid
flyr en ravn på duevinger
fra din søndersungne strupe.

Hvor ditt arrede smil gjør meg skamfull
over mitt eget stengte ansikt,
mitt knefall for skyggene. Jeg spør deg:
Hvor hentet du kraften til

ditt opprør uten hat? Din
skinnende tone av lys
som gjennomstråler negernatta? Svar meg,
hvor stor sorg skal til…
hvor stor sorg skal til
for å nære en ren glede?

Og trompeten svarer
langt borte fra,
en røk av sølv:
- Mississippi -

Fra Hans Børli`s Diktsamling “Ved Bålet”. Aschehoug 1962

Dette viser virkelig hvor stor og mangfoldig han var…hvordan hans sinn strakte seg langt forbi de dype skogene ved grensen og ut i verden….nydelig!

Nettopp! Legg gjerne inn flere dikt av Børli som du/dere liker, her!

Fortsetter meg noen flere dikt av Børli jeg. Lånte i går en murstein med dikt av ham, snakk om produktivitet – med gjennomgående høy kvalitet.

BØNN FOR DRØMMEN

Jeg frykter den kalde,
altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet -.

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
Grenenes friksjon
mot stømmende luft -.

Ja, han var en veldig produktiv dikter…liker så godt boka hans datter har satt sammen med sin fars dikt og Kåre Tveters bilder…jeg synes de er glimrende illustrasjoner til Børlis dikt:)

Den boken visste jeg ikke om. Må låne den, takk for tips!

Så flote dikt og gode boktips… nydelige skildringer fra en tid vi voks opp i…og husker godt!

Boka heter “Lys i vindall natt” Og du kan bla kjøpe den her :
http://www.mamut.net/lyshuset/prodlist.htm

Flott! Hva heter forfatteren? Noe med Børli, eller …? (Jeg tenker å låne den, og da trengs forfatternavnet.)

dattern heter beate børli karterud tror jeg

Som en hilsen til tømmerhoggerpoeten Hans Børli, legger jeg ut dette diktet av Rolf Jacobsen:

TØMMER

Det er godt det finnes tømmer ennå i verden
og velteplasser nok
ennå.

For det er en stor fred i tømmeret
og et stort lys i det
som kan skinne langt inn i kveldene
om sommeren.

Det er god trøst i bråterøk
og i god kvae som trenger ut i store perler
dypt inni skogene.
Lukten av tømmer minner om søt valmue og korn.

Det er godt det lyser av tømmer nok på moene ennå
ved Ångermanelven og Deep Creek, Columbia,
som en søle efter solstrålene
rundt om i verden,
en sovende styrke på jorden, en hemmelig kraft
som skal vare i slektledd, nesten som jern.

Det har brødets farve og kvinnekroppens
og den skinnende viljen i sig som kanskje kommer av
stor kjærlighet.

For tømmeret er en del av den store våren i verden.
Det kommer fra kilder som ødeleggeren ennå ikke har nådd.

- – -

Det er de store elvene som tar sig av det.
Er det en elskov mellem treets kraft og vannets?
De fører det sakte rundt store nes i en stille rytme
som minner om dans.

- – -

Det er disse ting stjernehimmelen er satt over:
De dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer
som føres langsomt avsted på store elver.

Rolf Jacobsen

Jag har en dobbel Cd med dikt av Rolf Jacobsen… han er en strålende dikter…
Så mange emner han har diktet om… Jeg leiter fremdeles etter et dikt som heter noe med Bestefar….
som jeg tror han har skrevet! Noen her som har det?

Så flott han har skildret tømmeret! sammenlignes med kvinnekropp og elskov…Nydelig dikt!

Skal se om jeg finner det. Ja han var fantastisk! Og han skriver jo mye fra de samme områdene som Børli…selv om de er ganske så forskjellige både som personer og diktere. Jeg elsker Rolf Jacobsen …nesten like mye som Børli:))

FOR DIN EGEN SKYLD
av Hans Børli

Tro ikke
at du må gjøre det gode
for å gavne Gud!

Er vel Gud lik høkerne
som puger på sine krav,
eller de gamle prester
som gned seg i hendene
når folket kom med tienden?

Nei, Gud er større enn mennesket
husk det, du høgferdige!
du skal ikke lage deg ’noe bilde av ham,
for i det vil du bare finne
dine egne mennesketrekk.

Er ikke han høg som himmelen?
Og se de øverste stjerner
hvor høgt de står ….

Gud i deg
vil du skal gjøre det gode
for din egen skyld.

Hans røst er i ditt hjerte
for å bevare deg,
for å minne deg om
din hellige plikt mot deg selv.

-

NOE
av Hans Børli

Vi byttet bort Gud mot et gudløst savn,
men noe er helg for oss alle.
Noe. Vi veit ikke navn.

Noe er hellig hevet
over et lavland av tvil.
Vend deg mot vest når sola
synker bak trøtte mil.

Da skal du ordløst ane
vingeslag gjennom ditt bryst.
Bak blåfjella hvisker noe
bortenfor sorg og lyst.

-

MARIA
Til alle verdens mødre

av Hans Børli

Det finnes en lov i livet
som aldri etterleves.
- Bittert er det, Maria,
å føde en frelser forgjeves.

Ditt bleike ansikt luter
i angst og smerte over
et fattig, halmdekt leie
hvor menneskesønnen sover.

Hyrdene synger på marken,
stjerna står tent over huset,
men alltid rir de vise menn
forbi i nattesuset.

-

JEG HADDELITE
av Hans Børli

Jeg hadde så lite å gi deg, bror!
Ord bare.- Ord
som hvisket i snøfall’og vind fra nord.

Du hørte dem ikke,
- ditt liv var for hardt og nært.
Men sammen eier vi noe
ordløst kjært.

Sammen eier vi alt som
jeg fåfengt søkte å si.
Ingen blomme blømte forgjeves
i laugg og li.

-

ROLV TRANER
av Hans Børli

Tolv traner
i låg flyt over toppene.
Tolv vide vengepar
i rekke .. rekke .. rekke …

Ei vinget line av vårsangen
som Gud dikter
bak fjella i sør.

Jeg står i suset av vengslaga
ei stutt, pulsheit stund. -
Det er snø på myrene ennå, tenker jeg,
- og is på vatna.

Selv Gud dikter forgjeves
i dette tause landet,
dette krokrygg-landet
hvor mennekene ser opp
bare hver gang de spår uvær
snø på myrene,
is på vatna.

-

STUA HEIME
av Hans Børli

Stua heime ligger høgt og fritt
på villblom-bakken over Børen sjø.
Ho tegner seg mot himmelblået, blidt
som båt på vatn ved ei steinet stø.

Je trøtnet tidt av tråkk i bygd og by,
så fant jeg rypesekken fram og drog
på gjesting til min barndoms grønne skog,
der stua heime alltid ga meg ly.

Ja, mor ho helste guten sin. Så gla
ho disket opp med mjølk og spekekjøtt,
og smilet djupt i auga hennes sa:
I denne stua, son min, er du født …

Å, alt var heimsleg godt. – Je sømne inn
i dåmen av det gamle kjære hus.
Og hagalønnen la sitt linne sus
om minnene og drømmen i mitt sinn:

“Vær takksam, gutt, for denne stund
av fred
som gylles av ei stjernes veike eld.
Vær gla ditt hjerte evig står i gjeld
til alt og alle her på dette sted!”

- – -

På minnets magre tuft i sinnet mitt
skal alltid gamlestua heime stå
og løfte seg i fattigdommen fritt
mot sol og stjerneglans og skyer grå.

Kjempeflotte dikter du kommer med her Ranveig. Hverdagslige, varme og ekte som dessuten viser den store naturelsker han var……nei han hørte virkelig ikke hjemme i fabrikken.

Ja, her var masse godt og fint!;) Flott Ranveig…

Hyggelig, damer og herrer (som gir bra)! Takk for pene ord. Ja, Børli skriver så mye skjønt. Kom med deres favoritter også (de kan vel skifte etter humør, vær og årstid)!

Jeg har ikke et klart favorittdikt, men Børli er min favorittlyriker. De diktene jeg liker best får gjerne fram nærhet til naturen med et panteistisk tilsnitt. Det er en stund siden jeg leste ham, men nå som jeg oppdaget denne tråden skal jeg se nærmere på diktene hans igjen :-)

Hvis jeg ikke husker helt feil, lager du ganske fine dikt selv, Sjur. Det hadde vært veldig koselig med noen smakebiter av dem også….

Husker ikke hva jeg har delt i fL-tråden, eller om de er overført til denne sonen.

De diktene jeg liker best får gjerne fram nærhet til naturen med et panteistisk tilsnitt.

Ja, det er det jeg liker aller best hos ham også.
Nei, ingen av dine dikt er her på denne sonen. Velkommen med dem!

Panteistisk tilsnitt fekk meg visst til å reagere… Her har eg slektskap òg. Børli er ein flott lyrikar ja!

Ja, det vet jeg du har, Gustav! Vises på dine skjønne fotografier og ditto dikt.

Jeg anbefaler Gabriel Scott også for panteistiske betraktninger som kombineres med ydmykhet, men lyriker var han jo ikke først og fremst.

“Kilden” er jo nesten et dikt i seg selv. Prosadikt. Ja, der er panteisme og livsvisdom på sitt beste.

Enig i at “Brevet om Markus fiskeren/Kilden” kan leses som et langt prosadikt ;-)

Mange av disse diktene minner meg sånn om barndomstida mi, at en skulle tro de var skevet av et familiemedlem… De forteller så gjennomtrengende godt hvordan det var å vokse opp på et lite tsed,
med alt det slitet og med så lite å hjelpe seg med..Likevel ga de aldri opp, generasjonen før meg…
de fant sin trøst i Vårherre og prøvde å leve etter beste evne i ett og alt.
At man ikke skal gjøre det gode for å gavne Gud, men for sin egen del, kan i enkelte sinn virke provoserende, men jeg tenker at gjør man det gode for å gavne seg selv, så gavner men som regel noen flere langs veien….
Man gjør jo som oftest sånne ting for å glede en eller annen, og dermed glede seg selv…

HVILER I EN STOR MILDHET

Ved kveld -
når stjernene går vestover
og jorda overgir seg stille
til sommerhimmelens fred, da
kjenner du som en iling i selve ryggmargen
at alt liv blir lukket inne i
ei varm vennlig hulhand
og løftet varsomt
opp. Hele verden hviler i en stor mildhet
trass i alt -
Hvilker i en stor mildhet
med alle sine sinnssykehus
panservogner barnemordere
kriger…
En stor mildhet som engang
skal skape Mennesket. Og da -
ved en ny tidsregnings begynnelse -
vil ondskapens svarte brakkland
bli omdannet til åkrer
som duver for vinden.

Det er derfor
livet holder ut
på planeten Jorden. Det er derfor
blåklokkene er like blå
hver sommer i graset. Og
fuglene like gylne når
de flyter på vinden høgt over hvetelandet
i solnedgangen.

Hans Børli

Et nydelig dikt igjen, Ranveig…Liker spesielt godt linja:Hele verden hviler i en stor mildhet trass i alt…
Veldig godt skrevet…og sier det meste!;)

Fant et fint intervju med Børli fra 1973, intervjuer Olav Vesaas, her

Takk for tips om det intervjuet Ranveig! Interessant.

Det nærmer seg seljefløytetid, og da tenker jeg alltid på Børli.

Fint at du likte det, Sjur!

Ja du Ranveig, du Ranveig. Du finner det utroligste. Men linken til Vesaas-intervjuet fikk jeg ikke åpnet.

Den som leter finner, vet du. Og noen ganger finner man om man ikke leter også. Det Vesaas-intervjuet er litt lunefullt, for det er stor trafikk der, men hvis du bare venter litt etter den meldingen som kommer opp, så starter den ofte av seg selv. Vær litt tålmodig, for den skal “bufre” seg gjennom en masse greier, så det tar litt tid før avspillingen begynner….

Tror jeg må kjøpe meg ei diktsamling av Hans Børli! Han er jo en forfatter i sjelepleie, for å si det slik! Her var det så mange vakre at jeg er helt matt her jeg sitter! Nevner : “DYR”, “På fabrikken”,“Tolv traner”, “Og for din egen skyld”, “Bønn for drømmen” og “Louis Armstrong”! Forfatteren skriver seg rett inn i mitt hjerte! Han SKRIVER MED SJELEN……., TIL MENNESKENE SOM LESER….

Jeg har lånt på biblioteket Hans Børli Samlede dikt fra Aschehoug, en mursten på nesten 500 sider med vidunderlige dikt (har fornyet lånet to ganger), men jeg ville også gjerne hatt de til odel og eie ja. Tenkte meg nok at de var etter ditt hjerte også, Anne.

Det siste du har lagt ut opp her, er mye trøst i! :) Tor jeg må lete på brukthandler etter poesibøker! Akkurat Hans Børli sine dikt kunne jeg tenkt meg å eie!:))

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster…

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Hans Børli

MINNENE

Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare,
et eneste blakt lite strå
fra sommeren ifjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

Hans Børli

Flotte dikt begge to Ranveig! Takk for alle dine bidrag.

Takk for din hyggelige respons, Gullbrit!
Noen diktbidrag venter jeg ikke fra deg før det blir mørke, kalde kvelder igjen :-) Nå for tiden finner du visst din beste poesi i hagen.

Det høres ut som om du begynner å kjenne meg ganske godt Ranveig for du har helt rett. På denne tiden av året og når det er så fint vær, bruker jeg all tid jeg har ute. Da blir ikke PC-bruk 1. prioritet……selv om jeg ikke kan la være å gå inn og følge med hva som skjer.

Er det noen av dere som har teksta på diktet. En skål i heimbrent?

En skål i heimbrent.

En skål i heimbrent for vårt liv !
Drikk ut, min bleike bror !
Vi trenger en trøst slik en trøstesløs kveld.

da unggrana brester med frostsprø smell
og bergûven hujer i nord.

Det blåser og snør.
Natta står utom krokstengt dør
og puster grått som en ulv

Vi har ikke vin og krystall på bord,
nei, råsprit i sprukne krus.
Men sorgene drukner vel også i den,
og kan du ei vise om kjærlighet, venn,
så syng den og salt den med snus.

Vår ungdom er gått
minnene er som en nedsnødd slått
der blåklokka blømte en gang.

En skål i heimbrent for vårt liv !
En skål for de enslige spor
som fyker igjen innpå skogen i natt
så ingen ser alle steg som er tatt
på vinterens svullbrente jord.

Di panne er kvit.
Seiglivet sorga svømmer i sprit
og ler med sin nåbleike munn.

Diktet står i samlinga “Jeg vil fange en fugl” 1960

Ja, han hadde jo den siden også (som nok ikke hans kone i hvertfall fant så veldig “poetisk”). En periode skrev han også sterkt politisk fargede dikt. Men samme hva temaet var, så var diktene velskrevne. Noen og hver kan finne dikt av Børli som appellerer til deres personlighet og smak.

Å ja, nå ser jeg at det er diktet som Gjermund S. etterlyste. Flott at du fant det, Hanne!

Dette er en dikttråd som virkelig er populær! Pr.i dag er den vist 29.587 ganger. Det er selvsagt folk fra hele nettet som får treff på dikt de søker etter og havner her. Så Børli er nok Norges mest leste poet. Denne tråden har i hvertfall desidert treff-rekorden her på “Ønskedikt”.

Annonse

Nye bilder