Snø og granskog

av Tarjei Vesaas (1897-1970)

(Edvard Munch)

Tale om heimsleg -
snø og granskog
er heimsleg.

Frå første stund
er det vårt.
Før nokon har fortalt det,
at det er snø og granskog,
har det plass i oss -
og sidan er det der
heile heile tida.

Meterdjup fonn
kring mørke tre
- det er for oss!
Innblanda i vår eigen ande.
Heile heile tida,
om ingen ser det,
har vi snø og granskog med.

Ja lia med snøen,
og tre ved tre
så langt ein ser,
kvar vi er
vender vi mot det.

Og har i oss ein lovnad
om å koma heim.
Koma heim,
gå borti der,
bøye greiner,
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

Heile heile tida,
til det er sløkt
i våre innlandshjarte.

Vist 1707 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Fra Norsk Filminstitutt NFI:Filmbutikken bestilte jeg på salg til kr. 79,- DVD’’en “Over open avgrunn” som handler om Tarjei Vesaas. Han leser der mange av sin egne dikt, bl.a. dette. Nydelig å høre på når han leser!

(NFI har mye interessant, jeg kjøpte også dvd’er om Ragnhild Jølsen og Halldis Moren Vesaas, samt den restaurerte gamle spillefilmen om samepiken Laila (1929). Sistnevnte var ikke på salg.
Det er slike ting jeg bruker penger på, men dette var jo egentlig god økonomi også :-)

Hei, Ranveig!
Filmbutikken var et kjempefint tips, jeg visste ikke om den. Har vært innom linken og kikket, der var det godbiter i fleng. Noen av mine kroner går nok samme vei som noen av dine gjør. :-)

Lykke til, Reidun! Glad jeg slumpet til å finne dette nettstedet, jeg også.

Et dikt av Vesaas til å bli lykkeli av! Naturens klokke e ikke så snar som våres- uendeli mye saktare går tia, eller tia slutte å eksistere i noen betagende evihetssekund:)

Ja, det er helt sikkert! Jeg blir virkelig lykkelig av å se og høre denne filmen om Vesaas også. En fin person på alle måter!

Åh så spennede! Jeg skjønner godt at Haldis falt for han :)

Det skjønner jeg også veldig godt etter å ha sett denne filmen! Men jeg har alltid satt ham høyt som lyriker (høyere enn Halldis må jeg innrømme). Romanene hans derimot synes jeg er smertefulle å lese, men det er jo storartet litteratur.

Jeg har bare lest noen få. Deriblandt Fuglane, da var jeg ung, og den berørte meg dypt. Den berøre meg fortsatt.

“Fuglane” ble veldig mye omtalt i filmen, også av utenlandske lesere og forleggere. Jan Erik Vold, som er en av de som mener Vesaas skulle hatt Nobelprisen, sa med tårer i øynene at “Fuglane” er den boken i norsk litteratur vi ikke kan klare oss uten. Også den litt “tøffere” Dag Solstad var rørt til tårer når han snakket om den varheten og følsomheten som denne boken avslørte om forfatteren.
(På meg virker det så sterkt at jeg klarer nesten ikke å lese det, for du kan jo ikke unngå å kjenne hvordan Mattis tenker og føler …)

Jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet når jeg leser det jeg skrev om at jeg satte Vesaas høyere (som lyriker) enn Halldis. Nå har jeg sett dvd’en “Møte med Halldis”, der hun leser sine egne dikt og forteller fra sitt liv. Dette opptaket er gjort i februar 1995, få måneder før hun døde. Inntrykket av et meget allsidig begavet og et uforglemmelig og vidunderlig varmt menneske (- og en god lyriker) sitter igjen. Det som var fint med henne også, var at hun diktet ut fra sine kvinnelige følelser og tanker. Tidligere måtte de få kvinnene som prøvde seg på lyrikk prøve å etterligne sine mannlige kolleger så godt de kunne, sa hun. Hun mente at kvinnenes følelsesliv og univers var annerledes enn mennenes, og det så hun som sin oppgave å prøve å formidle i diktene sine.

Jeg lurer på om det er noen her som har hennes dikt “Hundane”. Det er basert på Bibelens fortelling om den rike mannen og Lasarus. Det gjorde sånn inntrykk på meg. Prøver å google, men finner kun henvisning til lydbøker der dette diktet er med.

Åh, ja! Halldis var vidunderlig , og en av de første lyrikere jeg ble kjent med. Også så vakker som hun var!
Jeg må nok kjøpe disse filmene, Ranveig! Her er “Hundane”

Da dørene stengdest
etter gjester som var gått.
og lampene vart sløkte
våga hundane seg fram

- ikkje dei foretne
frå rikmannshuset -
dei herrelause, sky og magre
frå gater og smog
var det som kom til han
og slikka hans sår

kanskje berre fordi
dei var svoltne, dei og,
men tungane deira var mjuke
og vaska bort sårskurv og våg

og lindra hans lange pine.
Han strekte seg ut,
hans augnelokk fall i
- ei mjuk tunge på dei og, straks,
som kilte så han nærpå lo.

Han rette ut ei famlande hand
mot skapningen som var han så god.
Men hunden som berre hadde kjent
hender som slo
skvatt skremd i frå med eit kvink.

Handa fall mot golvet,
rørd ved ein labb, ein snute -
så vart ho still.

Dei som bar han bort
undra seg da dei fekk sjå
at liket av tiggaren var vaska
og at hans åsyn i døden
syntes så fredfull og mild.

Tusen takk, Hanne, veldig fint å få se igjen dette gripende diktet! Fint hvis du også legger det ut som et selvstendig innlegg i sonen, det tåles å sees av mange, og det er faktisk et av de mer ukjente av hennes dikt, tror jeg.

Annonse

Nye bilder