Fjære

av Einar Økland (1940-

Trekk regnet til side
og bak gardinet
ser du stranda med steinane.
Runde nokon, skarpe og
lyse mellom mørke.
Naken ligg stranda, likevel
full av omsyn.
Det er vondt å vera open.

Gå nedover til henne.
Føtene dine tenkjer alt sjølv.
Her var det godt og vanskeleg.
Føtene og dei runde steinane og dei skarpe.

Som strøydd med jernbitar
kan stranda vera bak regnet.
Den fyller deg med uskjøneleg lengt
når du vil røme.
Her skal du vente.

.
.

Diktet er funnet i Den nye norske poesikatalogen – en antologi ved Paal Helge Haugen (1969)
Tror det var en “mager” periode i norsk diktning, jeg fant ikke mange givende dikt i denne boken, men likte dette av Økland med interessant symbolikk og “musikk” i språket ….

Vist 52 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder