Viser arkivet for september, 2015

Nattlig lengsel

Regn mot min rute i kveld
Ingen som kan komme inn
Her er det varme og brennende lys,
men utenfor farer en vind.

Utenfor farer en vind
buldrende, nattvåt og kald
Her sitter jeg og vokter mitt lys
og undres på hvor han skal

Undres på hva han vil
bakenfor blåner og fjell
Selv er jeg stedfast i all min trygghet
inne i huset i kveld

Undres på hvor han skal dra
bortenfor tid og sted ?
Her har jeg allting….nesten
men skulle så gjerne reist med.

Noen vil alltid bli
andre vil lengte og be.
Jeg tenner mitt lys så det brenner i natt
for dem som turte bli med.

Hanne 2015

Ill. Philippe Sainte-Laudy Blue wind

Tid å hausta inn

av Olav H. Hauge (1908-1994)

Desse milde soldagane i september.
Tid å hausta inn.
Enno er det tuvor
med tytebær i skogen, njupone rodnar
langs steingardane, netene losnar,
og svarte klasar av bjønnbær skin i kjerri,
trasti leitar etter dei siste vinbæri,
og kvefsen syg ut dei søte plomone.

I kveldingi set eg stigen burt og hengjer
laupen frå meg i skuret. Skrinne bredar
har alt ei tunn breidsle av nysnø.
Etter eg er lagd, høyrer eg dunk av brislingfiskarane,
dei gjeng ut. All natti veit eg dei glid
med sterke ljoskastarar og leitar yver fjorden.

På film.

I Amerikanske filmer
pusser de vakre kvinnene
sine tenner
iført
lyseblå herreskjorter.

Lyseblått er pent
til solbleket hår
og
solbrun hud

I Amerikanske filmer
har alle de vakre kvinnene
solbleket hår,
og den solbrune huden
kommer på
sprayboks

De pusser sine hvite tenner
iført de nystrøkne herreskjortene
med stive mansjetter
(som er sjarmerende for lange i ermene)
og sier.
"- Gee, Bill, eller Bobby, eller Danny…
“- Was it as good for me….as it was for you ?

Hanne 2015

Ill.allposter.

Dette lyt du bera

av Olav H. Hauge (1908-1994)

Dette lyt du bera:
at du ikkje strakk til,
at du var venglande fjør,
ikkje oddtung pil
i den sterke vinden.

Du kleiv ikkje bergi,
rodde ikkje vatnet,
drap ikkje draken,
du kom ikkje då ho,
den einaste, ropa.

Um du var snøa med snø,
driven med dogg,
slegen med regn,
skulde du kome.
Valund med hogde
hælsenar sat,
men gjorde seg venger;
du sat og smidde
leikor åt born.

I draumar fær du,
ender og gong,
kliva bergi,
ro vatnet,
drepa draken,
koma til henne.
Soleis vert ditt liv
fullbyrda.

Sommarens~ varme vind.

Ute i sola
gjeng eg i sommarens
varme vind.
Med himmel
så blå
og fri som fuglen.

Kjenner eg
kvart einaste
vindkast som dreg meg rundt.
Vinden som så fint
kilar meg i nakken
kilar godt.

Så gjeng eg her
og drøymer meg vekk
i sommarens varme vind.

Hanne.Myrane

Lengt.

Og enkelte dager
lengter jeg tilbake.

Til steder jeg aldri har vært.
Til tanker jeg ikke har tenkt.

Enkelte dager
ser jeg med misunnelig blikk
på fugletrekket
over vårt høstmørke hus

Kanskje har jeg den samme
jagende lengselen i meg
som en Grågåsunge
som tar vingene fatt
etter de andre
i blind redsel for det ukjente
mot utenkte kyster
den ikke aner noe om

men flyr
for at
alle andre
flyr…

Hanne 2015

Ill. Allposter.

Program

av Herman Wildenvey (1885-1959)

Ville du høre et vers eller to
hver dag;
Ville du unne deg rast og ro
midt i ditt jag
og fange en tanke, et glimt, et lyn
redde et syn
mellem de tusen som kommer og går,
kunne du fylle ditt flyktende år
på denne måte,
stanse og lytte ved livets gåte,
svare og spørre
ditt eget indre,
da ble de lyse stunder større,
de mørke mindre. . . . .
Da skulle øine så trette og tørre
dugges og tindre!

Høst

av Olaf Bull (1883-1933)

Der er høst i dine øyne,-
høst, som blaaner imot kulde
stjerneskudd! Og se, et snefnugg …
Det er hændt, som hænde skulle!

Lille, alt skal trodse døden,
gro sig fram for andre gang. -
Dine kysses røde roser
overvintrer i min sang.

Stå vakt om naturen!

av Theodor Caspari (1853-1948)

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner!
La fjellvidda hvile i soldagens fred-
i dryss av de evige stjerner! –
Slå døgnets urolige røster med bann!
Lys fred på de tagale lier!
Gi Norge et lysende “ingenmannsland”
hvor skapningens herre tier! –

Et rike, hvor rypa kan duke sin disk
i fred for den lurende snare,
hvor rugda kan tiske med vier og brisk
og orre fortro seg til hare. –
Hvor sneppa kan rede sin lønnlige seng
når avskjedens time er nære,
og heilo kan stemme sin sorgfulle streng
og te ham den siste ære. –

Hvor fjellsjøen drømmer i glitter og glans
og gjøken kan lyse til messe,
hvor tranen kan trede sin selsomme dans,
og elgen kan fredelig gresse –
Og slipp så den ærlige bamse til fjells
og ens ikke bondens besværing!
Og liver han opp med sin gråbrune pels,
så gi ham en sau til fortæring.

Det kommer en dag da den syke kultur
vil fylle all verden med vånde,
en dag da maskinenes dunster og dur
vil døyve og kvele din ånde. –
Den dag vil du hilse det lukkede land
og signe de fredede flyer
med rykende storm over ensomme vann
og sol gjennom drivende skyer. –

Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp mot de hissige hjerner!
La fjellvidda hvile i soldagens fred –
i dryss av de evige stjerner! –
Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
og drømmer med alt hva som lever
da hører du Guds, den allmektiges trinn
så tyst over vidden han svever.

-

(Her er en dikter som var forut for sin tid!)