Viser arkivet for januar, 2016

Nord

Fra diktsamlingen Nattåpent (1985)
Halvveis
I
Rolf Jacobsen

Foto: undertegnede

Krigsprofitører

KRIGSPROFITØRER
Våpenindustriens eksportører
Drapsmaskiner til diktaturers aktører
Makt utøver – mennesker jages – frihet berøves
De mange døde – byer – bygder og marker øde
Krigsprofitørers kontoer fetes med millioner i flust
Fra krig og sult millioner på flukt
Båter av gummi fra Tyrkia til Kos
Smuglerbransjen stuer titusener uten los
Mennesker i nød i profitthaiens gap
På Dødens hav i haiens gap
Barna uten fang – lengsel etter den trygge favn
Kanskje den finnes i neste havn
Mottaksaktører med Herokonsernet den største
Millioner fra Staten de mottar i støtte
Profitten inn håver på mennesker i tårer
En fremtid – tør de håpe ?
Gunn Pound

Så lenge det fins fjell...

Nei, jeg behøver ikke å se alt
Oppleve hele verden

Så lenge det fins fjell
har min sjel en tilflukt
og mitt hjerte et sted å lengte til

All verdens byer
strender
og hav
omgis av fjell
fjernt
eller nært.

Fjell skiller kontinenter.

Fjell streber mot det evige blå
opp
mot luft
og lys

Så lenge det fins fjell
som bærer meg
på sine sterke
snøkledte skuldre

Som har hodet i himmelen
og bena dypt i jorda

Trenger jeg bare
å lukke øynene
noen korte sekunder

og huske at

selv om alle dør
og jeg
står ensom igjen
fins det fortsatt
fjell.

Hanne 2016

Foto: Hanne “Parti fra Tyin mot Koldedalstind”

Villt Ikring Ho Dansar

Der ute dansar ho
villt ikring
rundt kvar einaste sving
og ho gjeng seg ikkje vill.

Villt ikring ho
finst tussar
og troll
måsabjønn
og andre smårare ting.

Men det skremer ikkje ho
så ho dansar villt ikring.

H.Myrane

En gang var jeg skogen...

En gang var jeg skogen
Jeg var grønn og frodig
Full av ville dyr
fugler
bær
sopp,
og mosen
lå som et teppe
om mine føtter.

Da jeg var skogen
var jeg trygg
traust
og uredd
Et hjem
en tilflukt
ei mor for
alt som levde
av meg
og
i meg.

Engang visste jeg alt
tålte jeg alt
tilgav jeg alt
Tømmerhuggerens sår
som gnog meg til beins
i frostblå vintre.
Brannen en seinsommerdag
når lynet hadde herjet
etter en lang tørkesommer.
Engang pleiet jeg mine sår
med omhu
og omsorg.

Den gang jeg var skogen
var jeg ikke bare i live
jeg var livet !

Kanskje er det derfor
jeg ikke kan gå forbi
ei våryr Hengebjørk
en nyfødt Maidag
uten å få
klump i halsen

Hanne 2016

Foto:hanne

Snø

av Olav H. Hauge (1908-1994)

Då eg vakna,
skein mitt rom
av den kvite
heilagdom.

Blå var dagen.
Bjørki ute
risa rim på
himlens rute.

Rjupa einast
kunde trø
i den kvite
skire snø!

Tenn lys

TENN LYS
For barna som gråt
For barna som ingen så
I en verden så rå
I stillhet de led
For ingen tok grep
Gråten som stilnet
Blant stjernene hviler
I en verden hvor englene smiler
Gunn Pound