Viser arkivet for august, 2016

På fabrikken

av Hans Børli (1918-1989)

Jeg hører ikke heime
på fabrikker.
Jeg er ikke venn
av stålet.

Maskinenes metalliske larm
vekker ingen gjenklang
i hjertet mitt.
Nei, den splintrer stillheten i meg -
som stein i speilglass.

Aksler og olje.
Balataremmers jag
under støvgrått reisverk
Menn med automatiske bevegelser
og drept ro i øynene -

alt fyller meg med angst,
alt jager meg mot skogene.

Stillhet
og linnèa i dogg
og logne vatn
med lommeskrik i vikene -
minnet om disse ting
kommer til meg under svinghjulene,
kommer til meg
med tause krav.

Jeg er ikke venn
av stålet.
Gjenferd av fedre
i tusen ledd
trår gjennom hjertet mitt
stier mot ødet og stillheten

Origo "pensjoneres" den 31.10.2016!

Kjære medlemmer og lesere av “Ønskedikt”!

Fra ovennevnte dato er det altså slutt på å legge inn dikt her. Men heldigvis beholdes innholdet, og sonen kan søkes opp på Google så vi kan fremdeles lese disse skjønne diktene, som i hvertfall for meg har vært det aller viktigste med Origo! Vi ser også at mange mennesker dirigeres hit fra nettet, når de googler etter dikt. Det beste beviset for slike besøk av folk utenom Origo ser vi ved å gå inn på Hans Børlis dikt Seljefløyta som nå er lest over 40.000 ganger!

Fremdeles har vi et par måneder på oss til å dele våre ønskedikt med hverandre og leserne på nettet. La oss bruke denne tiden godt!

Jeg takker alle likesinnede, skjønne (for meg :-) poesielskere som har lagt inn så mye vakkert her!
Det betyr så mye, for så mange!

August

av Einar Skjæraasen (1900-1966)

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stilhet:
Tal Herre, tal!
dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen.
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Sommer

av Sigbjørn Obstfelder (1866-1900)

Væv mig en kåbe, som rødmer,
spind den af tåge, knyt den af stråler,
dyp den i nellikeblod!

Væv mig en kjole, som skjælver -
aspebladvævet, dugperleknappet,
heftet med spindelvævtråd!

Sy mig et belte, som funkler -
lokkende lygtmænd, hoppende ildblus
funkle på himmelblå grund!

Sy mig så noget, der hvisker!
smilende spænder, sommerfuglvinger,
- legende kolibrisko!