Viser arkivet for stikkord gjest

Gjest på jorden

av Gunvor Hofmo (1921-1995)

Gjesten som venter,
urørlig, dypt i Hans skjønnhets myldrende rum,
urørlig, som måker ved klipper,
dypt i Hans skjønnhets solhvite rum
Gud som lar sin gjest vente
Gud som lar sin tigger vente
nå, etter alle år,
med en inngangsbillett av forvandling.
Du ventende, du dype død av gater,
av en vårs lys
av ansikter skrevet i støvet
hva bærer du med deg hit inn
hvor alt er dyp
og alt er uopphørlig skapelse:
nye trær, nytt regn, nytt sus fra intet.
Midt inne i alt, nakent i lyset
strømmer millioner av år forbi deg
dypt i materien fornemmer du lover
din sjel følger.

Nå smyger din sjel seg gjennom evigheten.
Se deg om blant rosene på veien
se deg on blant kors på forfalne graver
og se: I vinterdagen et tendt bål
hvis røk av ferdig liv
står stille over deg, og du
urørlig, dypt i Hans skjønnhets
solhvite rum.

-