Viser arkivet for stikkord gud

Forårsnat

av Tove Ditlevsen (1917-1976)

Nu senker Gud sit ansigt over jorden.
Det store hjerte banker ganske stille,’
og se, hans pande mod hvis hvælv du hviler
er kølig som en forårsnat i Norden.

Og skærmende han legger hånden over
den gode jord han skapte i sin glæde.
Han græder over vågne, kolde sjæle
og kysser dyrene, og børn der sover.

O, lyt en kølig forårsnat i Norden.
Guds milde røst er vindens sagte susen,
og evighed er lagt i blomsterånde,
- nu sænker Gud sit ansigt over jorden.

Guds hjerte

av Rolf Jacobsen (1907-1994)

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Fra Sommer i gresset, 1956

-

Rolf Jacobsen

Gjest på jorden

av Gunvor Hofmo (1921-1995)

Gjesten som venter,
urørlig, dypt i Hans skjønnhets myldrende rum,
urørlig, som måker ved klipper,
dypt i Hans skjønnhets solhvite rum
Gud som lar sin gjest vente
Gud som lar sin tigger vente
nå, etter alle år,
med en inngangsbillett av forvandling.
Du ventende, du dype død av gater,
av en vårs lys
av ansikter skrevet i støvet
hva bærer du med deg hit inn
hvor alt er dyp
og alt er uopphørlig skapelse:
nye trær, nytt regn, nytt sus fra intet.
Midt inne i alt, nakent i lyset
strømmer millioner av år forbi deg
dypt i materien fornemmer du lover
din sjel følger.

Nå smyger din sjel seg gjennom evigheten.
Se deg om blant rosene på veien
se deg on blant kors på forfalne graver
og se: I vinterdagen et tendt bål
hvis røk av ferdig liv
står stille over deg, og du
urørlig, dypt i Hans skjønnhets
solhvite rum.

-