Viser arkivet for stikkord hagerup

Den første

av Inger Hagerup (1905-1985)

Du synes jeg ser slik på deg.
Å, si ikke jeg er frekk,
men la meg få lete etter
min første elskedes trekk
i ansiktet ditt før mørket
skyller likheten vekk.

Bak alle de menn som siden
satte mitt sinn i brann
skimter jeg undertiden
noe som kanskje er han -
en hemmelig, bitter viden
om utslettet skrift i sand.

Det er ikke munnen jeg savner
og øynenes djerve blå,
Men bare en spinkel tone
av ting som ikke er nå,
stjernene, huset, grinden,
veien vi vandret på.

Å, bli ikke skinnsyk, kjære!
Han tar ikke noe av ditt.
Du er det sterke og nære
livet som nå er mitt.
Men kan jeg en stund få være
det som jeg ikke er blitt?

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn,
- Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv,
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

Inger Hagerup